I år fylte jeg 50 år, og jeg bør være livredd for å havne i en situasjon der jeg må søke jobb. For sjansen for at jeg da vil bli diskriminert grunnet høy alder er meget stor. «Skal du bytte jobb, bør du gjøre det før du er 45 år», har jeg ofte hørt. Men hvorfor er det slik? Joda, jeg forstår at en 23-åring som skal ansette kollega nummer 3 og 4 i sitt nystartede firma kan velge yngre kandidater til intervjuene. Men hva er det som gjør at ledere med erfaring diskriminerer på alder?
Er det usikkerheten som vinner?
Har de som rekrutterer i dag ikke fått med seg at folk over 45, som har 25+ år igjen i arbeidslivet er gull verdt? Vi vet det jo, vi som er i gruppen, og kan støtte oss til statistikk om lavt sykefravær og stabil arbeidskraft. Hva med at 50 og 60-åringer i dag er mye «yngre» enn de var 30 år siden og bakover? Burde ikke det telle?
Lønn kan være en årsak.
En senior vil ha høyere lønnskrav enn en junior. Men vet den som rekrutterer hva lønnskravet til den mer erfarne jobbsøkeren er? Det kan stå på CV eller i søknad, men svært sjelden er dette oppgitt. Det kan være mange grunner til å en senior ønsker nye arbeidsoppgaver eller ny arbeidsgiver. Du som rekrutterer plikter å finne ut dette, og ikke legge søknaden i nei-bunken fordi du TROR at du ikke kan møte lønnskravene til kandidaten. Det koster én telefonsamtale å finne ut dette, og kanskje er dette kandidaten du om tre år ser på som den mest verdifulle du noen gang har ansatt, og som du holdt på å legge i nei-bunken. Slikt slurv er du pliktig til å unngå.
Oppdatert på fagområdet?
I en rapport utført av Proba samfunnsanalyse i 2015 – «Livslang læring og ansettbarhet for arbeidstakere over 55 år» fant de følgende:
«Den kvantitative analysen dokumenterer at læringen reduseres med økt alder: Seniorene er sjeldnere på formell utdanning, kurs og opplæring enn yngre arbeidstakere og de har ikke like læringsintensivt arbeid. Samtidig indikerer den kvantitative analysen og casestudien at dette til en viss grad kan være forankret i seniorenes egne ambisjoner rundt kompetanseutvikling. Betingelsene for livslang læring synes å være gode, men studien viser også at ansvaret for kompetanseoppbygging for lengre yrkeskarrierer i flere tilfeller er overlatt til den enkelte ansatte.»
Aha! Så vi som arbeidstakere må selv ta ansvar! Når virksomheten slutter å dytte på deg kurs og etterutdanning må vi selv søke det. Hvis ikke kan de som rekrutterer få rett i at yngre arbeidstakere er mer oppdaterte på fagområdet og derfor velge disse.
De beste får alltid jobb
Ja, det er alltid noen som vil ansette de beste. I gode og i dårlige tider.
Når folk spør meg om råd før de skal på intervju, svarer jeg følgende: I min tid som rekrutterer erfarte jeg at kandidater som brenner for sitt fagområde, ofte får jobben. De har gjennom intervjuet vist at det er faget som driver dem og som motiverer dem. De er opptatt av å få med seg endringer, prøve ut nye metoder, følge blogger og se resultater. De er mer opptatt av faget og arbeidsoppgavene enn at de skal jobbe i virksomhet x eller y.
Så til oss alle over 50, sørg for å være så god som mulig på innen ditt fagområdet. Fortsett å være nysgjerrig og søk faglig påfyll. Sett deg mål om å fortsette å være en verdifull ressurs helt til pensjonsalder. Sjansen for å miste jobben vil synke, og dersom det skulle skje, vil noen raskt kapre deg til sin virksomhet. For de beste får alltid jobb, uavhengig av alder.
